- Ubuntu 25.10 vil fjerne GNU coreutils og ta i bruk verktøy utviklet i Rust.
- Endringen har som mål å forbedre sikkerhet og effektivitet ved å eliminere sårbarheter i C-språket.
- Canonical introduserer Oxidizer, en bro for jevne overganger uten å påvirke systemstabiliteten.
- Samfunnet er delt om virkningen på filosofien om fri programvare og forlatelsen av GPL.
Økosystemet Linux er ved et vendepunkt. Ubuntu, en av de mest anerkjente og mest brukte distribusjonene i åpen kildekode-verdenen, har annonsert en betydelig endring som vil markere et vendepunkt i utviklingen. Canonical, selskapet bak Ubuntu, har bestemt seg for å fase ut GNU-komponentene som har vært grunnleggende for systemet i flere tiår.
Fra versjon Ubuntu 25.10, vil en teknisk restrukturering bli implementert som vil erstatte de tradisjonelle GNU coreutils-verktøyene med versjoner utviklet i Rust. Dette trekket svarer til selskapets intensjon om å forbedre sikkerhet og systemytelse, og etterlater seg sårbarheter iboende til C-språket, som GNU-coreutils var basert på. For mer informasjon om andre distribusjoner, kan du se vår liste over de beste Linux-distribusjonene.
Årsaker bak å forlate GNU i Ubuntu
Denne overgangen skyldes ikke bare tekniske årsaker, men også en rekke ideologiske og strukturelle endringer i tilnærmingen til fri programvare. I årevis har GNU Core Tools vært et solid fundament for Linux-økosystemet, men deres alder og det faktum at de er skrevet i C har gjort dem utsatt for feil, som f.eks. bufferoverløp og minnetilgangsfeil.
Rust har på sin side blitt designet for å unngå denne typen problemer siden Minnestyringssystemet forhindrer et bredt spekter av sårbarheter. I tillegg letter dette språket programmering i multiprosessormiljøer sikrere, noe som er avgjørende for å maksimere ytelse en maskinvare moderne. Hvis du er interessert i å lære mer om hvordan du får tilgang Linux-partisjoner fra Windows, kan du se artikkelen vår om tilgang til Linux-partisjoner.
En annen viktig faktor i denne beslutningen er forskjellen i lisensiering. Mens GNU/Linux bruker General Public License (GPL), som krever at all avledet programvare opprettholder den samme åpen kildekode-filosofien, velger Rust og de nye Ubuntu-pakkene MIT-lisens. Sistnevnte er mye mer fleksibel og lar tredjeparter bruke og endre koden uten å måtte dele endringene, noe som har skapt intens debatt blant forkjempere for fri programvare.
En gradvis endring ved hjelp av Oxidizer
For å unngå en brå overgang har Canonical utviklet et verktøy som heter oksidasjons. Dette vil tillate brukere å prøve ut nye Rust-verktøy uten å miste tilgangen til tradisjonelle GNU-versjoner på systemet.
Oxidizer kan enkelt installeres fra GitHub eller gjennom pakkebehandleren Cargo. Brukere vil kunne aktivere disse nye kommandoer gradvis og, om nødvendig, gå tilbake til forrige system. Det anbefales imidlertid å gjøre det sikkerhetskopier før du introduserer disse endringene, da de påvirker essensielle komponenter i systemet. For de som ønsker å optimalisere sin Linux-opplevelse, kan du utforske hvordan forbedre terminalen din.
Noen innledende tester har vist at de nye kommandoene i Rust tilby betydelige forbedringer når det gjelder ytelse og effektivitet. Et konkret eksempel er verktøyet Sorter, som i Rust har vist seg å være opptil seks ganger raskere enn GNU-ekvivalenten.
Hva betyr denne endringen for Linux-fellesskapet?
Dette trekket fra Canonical påvirker ikke bare Ubuntu, men er også en del av en større trend innenfor Linux-økosystemet. Den egen Linux-kjernen begynte å integrere Rust siden versjon 6.1, og figurer som Linus Torvalds har uttrykt sin støtte til denne utviklingen.
Hvis denne overgangen lykkes, kan vi være vitne til en strukturell endring i måten fri programvare utvikles og distribueres på. Trossamfunnet GNU / Linux kan miste sin relevans hvis flere og mer grunnleggende systemverktøy stopper avhengig av GNU-prosjektet. Derfor inviterer denne bevegelsen oss til å reflektere over fremtiden og retningen åpen kildekode-programvare vil ta.
På den annen side har Canonicals beslutning skapt splittelse blant brukere og utviklere. Mens noen ser denne endringen som en forbedring i sikkerhet og optimalisering, stiller andre spørsmål om dette representerer en tilbakeslag i filosofien om fri programvare. Innføringen av mer tillatende lisenser som MIT-lisensen kan åpne døren for at flere selskaper kan integrere og endre disse elementene uten å måtte dele forbedringene sine med samfunnet.
Fremtiden til Ubuntu og dets forhold til Linux-økosystemet står ved et veiskille. Prosjektet har valgt en teknologisk transformasjon med langsiktige implikasjoner. Brukere må nå bestemme om de er villige til å ta i bruk denne endringen, som ikke bare påvirker systemytelsen og sikkerheten, men også redefinerer balansen mellom innovasjon og prinsippene for fri programvare.
Lidenskapelig forfatter om verden av bytes og teknologi generelt. Jeg elsker å dele kunnskapen min gjennom å skrive, og det er det jeg skal gjøre i denne bloggen, vise deg alle de mest interessante tingene om dingser, programvare, maskinvare, teknologiske trender og mer. Målet mitt er å hjelpe deg med å navigere i den digitale verden på en enkel og underholdende måte.